Bo-Yah, shakalaka, hey ho, ding dong, muthalovahs!!!

Da er tiden inne ikke sant. Eller... Tiden er vel over alt,
ikke bare inne men ute også. Faktisk. Og den går.
Utrolig nok så har den gått såpass mye den siste måneden
at det igjen er på tide for meg å plassere fingrene på
tastaturet, holde hodet på skakke og slå litt mer babbel
ut av øret så dere kan få gleden av å riste på de søte hodene
deres i en blanding av forvirring, ærefrykt og rent begjær.

Jeg veit dere elsker meg. Alle sammen. Jeg kan føle det.
Og jeg vet dere føler det også. Snuskepjuskene mine, dere.

Så følg med for et videre innblikk i hva som egentlig rører seg
oppi her.

Ja, altså med "her" så mente jeg hodet mitt da. Jeg pekte tilogmed,
men det var kanskje litt i overkant vrient for dere å skjønne det
siden dere sitter og leser dette på en pc skjerm og egentlig ikke har
så veldig stor sjangs for å se hverken hva jeg driver med eller hva
jeg har på meg. Men det var hvertfall det jeg mente. Nuzz.

-Mr.J