mandag 23. august 2010
mandag 9. august 2010
Premien for Styggeste Blogg går til:
MEG! Har dere sett noe så stygt som dette her mine
små? Det har ikke jeg. Dere sitter nå sikkert og graver
dere i hodet, forundret, undrende, mens dere lurer på
hvorfor deres eksellente, makeløse hersker har gjort
det han har gjort med det som en gang var et trygt sted;
et fredens paradis og en etterlengtet flukt fra den brutale
hverdagen vi alle må kjenne på kroppen fra dag til dag.
Dette fristedet, ja, selve symbolet på sammenkoblingen
mellom meg og dere. Denne hellige totempæl som en gang
var badet i min essens og tilsatt deres vidunderlige, ville
beundring. Og deres rungende, fløyelsmyke latter som
sildret gjennom meg, helt inn til det innerste atomet i
beinmargen og varmet meg fra innerst i sjelen til helt
ytterst på auraen. Denne helt spesielle magien vi delte
er nå ødelagt. Bare på grunn av blogspot.
Det som skjedde var at jeg la merke til en ny dings øverst
på sida som skrøyt av hvor innmari kult det var å forandre
layout på bloggen, og jeg, dummere enn ei ensom oldemor
på telefonen med en telefonselger, beit på med alle tenna.
Forhåpentligvis vil det komme ny og bedre layout innen
neste innlegg som forhåpentligvis kommer til etter den nye
layouten som forhåpentligvis ikke er så lenge til. Kanskje.
Men jeg er ikke så rask.
Ja, du er enig?
Her er noen nye tegninger.
La dems interne kjærlighetsfylte varme bre seg over
dere som et hjemmestrikket teppe på en varm
vinterdag hvor det ikke er mer ved igjen og all kakaoen
er drukket opp. Ta vare på dere selv og andre og glem
for helvetes skyld ikke å lås døra før dere legger dere!
-Mr.J
små? Det har ikke jeg. Dere sitter nå sikkert og graver
dere i hodet, forundret, undrende, mens dere lurer på
hvorfor deres eksellente, makeløse hersker har gjort
det han har gjort med det som en gang var et trygt sted;
et fredens paradis og en etterlengtet flukt fra den brutale
hverdagen vi alle må kjenne på kroppen fra dag til dag.
Dette fristedet, ja, selve symbolet på sammenkoblingen
mellom meg og dere. Denne hellige totempæl som en gang
var badet i min essens og tilsatt deres vidunderlige, ville
beundring. Og deres rungende, fløyelsmyke latter som
sildret gjennom meg, helt inn til det innerste atomet i
beinmargen og varmet meg fra innerst i sjelen til helt
ytterst på auraen. Denne helt spesielle magien vi delte
er nå ødelagt. Bare på grunn av blogspot.
Det som skjedde var at jeg la merke til en ny dings øverst
på sida som skrøyt av hvor innmari kult det var å forandre
layout på bloggen, og jeg, dummere enn ei ensom oldemor
på telefonen med en telefonselger, beit på med alle tenna.
Forhåpentligvis vil det komme ny og bedre layout innen
neste innlegg som forhåpentligvis kommer til etter den nye
layouten som forhåpentligvis ikke er så lenge til. Kanskje.
Men jeg er ikke så rask.
Ja, du er enig?
Her er noen nye tegninger.
La dems interne kjærlighetsfylte varme bre seg over
dere som et hjemmestrikket teppe på en varm
vinterdag hvor det ikke er mer ved igjen og all kakaoen
er drukket opp. Ta vare på dere selv og andre og glem
for helvetes skyld ikke å lås døra før dere legger dere!
-Mr.J
tirsdag 25. mai 2010
The Good Die Young.
Og så har 2010 tatt ennå et liv fra musikkens verden.
Nærmere bestemt; metallens verden. Paul Gray, bassist
og originalmedlem i bandet SlipKnot ble funnet i et
hotellrom i Iowa, død av hittil ukjente årsaker.
SlipKnot var mitt favorittband i et halvt tiår og et
av banda som fikk meg inn i metall-musikk da jeg
kun var en liten guttunge som trodde hip-hop var
det sinteste jeg kunne høre på. Jeg har vært på alle
konsertene de har hatt i Norge bortsett fra da de
spilte på Hove i 2009, men jeg så dem på Oslo
Spektrum tidligere samme år. De to første albumene
dems er blant mine absolutte favoritter gjennom
tidene (Tre hvis du teller med Mate. Feed. Kill.
Repeat som var en selvutgitt "demo" fra 1996) men
ble ikke spesielt imponert over de to siste albumene
dems; Vol.3 og All Hope is Gone. Når det er sagt hører
jeg fortsatt på de, men de er langt fra det organiserte
kaoset og målrettede sinnet de to første var gjennomsyret
med. SlipKnot er kanskje ikke mit favorittband lenger
men de vil alltid ha en spesiell plass hos meg som bandet
som var med og formet den jeg er i dag, og for det vil
de alltid ha min respekt.
Hvil i fred Paul Dedrick Gray.
-Mr.J
onsdag 14. april 2010
H(v)is(s) det er sånn det skal være (BONUS)
Jeg så nettopp at noen hadde skrevet etterpåklok.
Men de skrev det "etter på klok".
Jeg så at noen hadde skrevet det, og så kastet jeg opp.
Sånn. Nå kan dere fortsette med det dere drev med.
Mr.J
Men de skrev det "etter på klok".
Jeg så at noen hadde skrevet det, og så kastet jeg opp.
Sånn. Nå kan dere fortsette med det dere drev med.
Mr.J
torsdag 8. april 2010
H(v)is(s) det er sånn det skal være...
Beklager, men det blir ingen tegning i dag. Akkurat
nå er det noe annet jeg har på hjertet enn latter og
glede. Og det er tilstanden til det norske skriftspråk.
Før vi begynner her må jeg si at dette innlegget ikke er
rettet mot de som lider av dysleksi eller analfabetisme.
Jeg er ikke hjerteløs heller! Jeg er fullt klar over at det
finnes mennesker som har reelle vansker. Dette er rettet
mot de andre 80% som bare gir faen.
Jeg fikk høre av en kompis her om dagen at språkrådet har
sagt det er greit å skrive både viss og hvis. Og det syns jeg
er det rene og totale vanvidd. Ja, det skrives med én "n".
Jeg sjekka det.
Men altså; er det ingen som kan skrive lenger? Er det ingen
som har gått på skole og lært noe om å skrive norsk? Hvor
enn jeg snur meg ser jeg de forferdeligste feil som får meg til
å spontant kaste opp i rent sinne. De verste, mest utenkelige
ting som ville fått Petter Schjerven til å grine og Bjørnstjerne
Bjørnson til å spinne så fort i grava at han hadde bytta plass
med personen ved siden av.
Folk som skriver nyderlig og kjederlig for eksempel. Hvor
i alle verdens dager, netter, morgener og kvelder kommer
denne ekstra R'en fra? NYDELIG. KJEDELIG. Man uttaler
den ikke en gang! Jeg prøver ikke å påstå at jeg fulgte nøye
med på skolen, snarere tvert imot. Jeg har fått min del med
strykkarakterer, men ærlig talt! Jeg har sett flere også
men det er de to jeg har sett oftest.
Eller heter det kanskje ofterst nå?
For ikke å snakke om orddeling! Er vi virkelig så tømt for
intelligens at vi ikke en gang vet forskjellen på julegrøt og
jule grøt? Kosegutten og kose gutten? Jeg blir gal! Jeg ser
alt fra mennesker fra tretten til helt opp i førtiårene som
skriver dette. Er vi en gjeng med fireåringer hele bunten?
Hva lærer egentlig lærerne bort nå om dagen? Lærer de
egentlig bort noe? Eller bare sitter de med kaffekoppen
sin og krysser av på kalenderen de dagene det er igjen
til neste sommerferie?
En annen ting jeg ser hver dag er og/å feil. Greit, det kan
være vanskelig noen ganger. Selv jeg har problemer med
disse til tider. Men er jeg usikker så leter jeg etter det riktige
svaret. Finner jeg det ikke så formulerer jeg setningen sånn
at jeg ikke trenger det. Jeg skal innrømme det. Men det finnes
da grenser.
"Nå skal jeg å gutta mine ut og sykle."
Seriøst? Og dette er det ingen som reagerer på? Ingen som
sier fra at "Hei, du. Det der er feil. Det skal ikke skrives sånn."
Man må jo forstå at når sånt får lov til å fortsette så blir det
jo bare verre! Og ja, det skrives verre. Ikke værre. Jeg føler
meg som Luke Wilson i filmen Idiocracy som blir fryst og
våkner 500 år senere i en verden som har blitt dummet ned
til det ugjenkjennelige. Ugjenkjennelig for han, men jeg ser
på den filmen og tenker: "Vi er jo ikke så langt unna, egentlig."
En annen ting er folk som putter komma, punktum,
utropstegn og slike ting etter et mellomrom i setninger.
"Hallo der ! Jeg syns skriving er så mye enklere , nå
som vi kan gjøre som vi vil !"
Dette gjør de fordi de syns det ser ryddigere ut. Penere.
Eeeeller er det kanskje bare rotete, teit og FEIL? Hmmm.
Og nå er det dette med hvis og viss. Ikke vet jeg når dette
ble bestemt, jeg har vært for opptatt med å skrive "hvis",
men en eller annen gang for antageligvis ikke så veldig lenge
siden så må språkrådet ha sett at; "Oi, jøss! De kan jo ikke
forskjellen på hvis og viss!" og i stedet for å opplyse om
den feilen som ble gjentatt gang på gang, så forandret de
det heller til at begge var lov! Er det sånn utviklingen
kommer til å fortsette? Da er det nok ikke lenge til vi
ser nyderlige blomster om våren mens ungene sitter å
har det kjederlig i klasse rommene sine.
Det er skremmende. Ja, det er faktisk rett og slett forferderlig.
-Mr.J
nå er det noe annet jeg har på hjertet enn latter og
glede. Og det er tilstanden til det norske skriftspråk.
Før vi begynner her må jeg si at dette innlegget ikke er
rettet mot de som lider av dysleksi eller analfabetisme.
Jeg er ikke hjerteløs heller! Jeg er fullt klar over at det
finnes mennesker som har reelle vansker. Dette er rettet
mot de andre 80% som bare gir faen.
Jeg fikk høre av en kompis her om dagen at språkrådet har
sagt det er greit å skrive både viss og hvis. Og det syns jeg
er det rene og totale vanvidd. Ja, det skrives med én "n".
Jeg sjekka det.
Men altså; er det ingen som kan skrive lenger? Er det ingen
som har gått på skole og lært noe om å skrive norsk? Hvor
enn jeg snur meg ser jeg de forferdeligste feil som får meg til
å spontant kaste opp i rent sinne. De verste, mest utenkelige
ting som ville fått Petter Schjerven til å grine og Bjørnstjerne
Bjørnson til å spinne så fort i grava at han hadde bytta plass
med personen ved siden av.
Folk som skriver nyderlig og kjederlig for eksempel. Hvor
i alle verdens dager, netter, morgener og kvelder kommer
denne ekstra R'en fra? NYDELIG. KJEDELIG. Man uttaler
den ikke en gang! Jeg prøver ikke å påstå at jeg fulgte nøye
med på skolen, snarere tvert imot. Jeg har fått min del med
strykkarakterer, men ærlig talt! Jeg har sett flere også
men det er de to jeg har sett oftest.
Eller heter det kanskje ofterst nå?
For ikke å snakke om orddeling! Er vi virkelig så tømt for
intelligens at vi ikke en gang vet forskjellen på julegrøt og
jule grøt? Kosegutten og kose gutten? Jeg blir gal! Jeg ser
alt fra mennesker fra tretten til helt opp i førtiårene som
skriver dette. Er vi en gjeng med fireåringer hele bunten?
Hva lærer egentlig lærerne bort nå om dagen? Lærer de
egentlig bort noe? Eller bare sitter de med kaffekoppen
sin og krysser av på kalenderen de dagene det er igjen
til neste sommerferie?
En annen ting jeg ser hver dag er og/å feil. Greit, det kan
være vanskelig noen ganger. Selv jeg har problemer med
disse til tider. Men er jeg usikker så leter jeg etter det riktige
svaret. Finner jeg det ikke så formulerer jeg setningen sånn
at jeg ikke trenger det. Jeg skal innrømme det. Men det finnes
da grenser.
"Nå skal jeg å gutta mine ut og sykle."
Seriøst? Og dette er det ingen som reagerer på? Ingen som
sier fra at "Hei, du. Det der er feil. Det skal ikke skrives sånn."
Man må jo forstå at når sånt får lov til å fortsette så blir det
jo bare verre! Og ja, det skrives verre. Ikke værre. Jeg føler
meg som Luke Wilson i filmen Idiocracy som blir fryst og
våkner 500 år senere i en verden som har blitt dummet ned
til det ugjenkjennelige. Ugjenkjennelig for han, men jeg ser
på den filmen og tenker: "Vi er jo ikke så langt unna, egentlig."
En annen ting er folk som putter komma, punktum,
utropstegn og slike ting etter et mellomrom i setninger.
"Hallo der ! Jeg syns skriving er så mye enklere , nå
som vi kan gjøre som vi vil !"
Dette gjør de fordi de syns det ser ryddigere ut. Penere.
Eeeeller er det kanskje bare rotete, teit og FEIL? Hmmm.
Og nå er det dette med hvis og viss. Ikke vet jeg når dette
ble bestemt, jeg har vært for opptatt med å skrive "hvis",
men en eller annen gang for antageligvis ikke så veldig lenge
siden så må språkrådet ha sett at; "Oi, jøss! De kan jo ikke
forskjellen på hvis og viss!" og i stedet for å opplyse om
den feilen som ble gjentatt gang på gang, så forandret de
det heller til at begge var lov! Er det sånn utviklingen
kommer til å fortsette? Da er det nok ikke lenge til vi
ser nyderlige blomster om våren mens ungene sitter å
har det kjederlig i klasse rommene sine.
Det er skremmende. Ja, det er faktisk rett og slett forferderlig.
-Mr.J
tirsdag 16. mars 2010
Fett uten kjøtt.
Vi har et lite problem her mine søte.
Jeg har en flunkende, splitter, glinsende ny tegning
til dere, en tegneseriestripe tilogmed sammen med
noen gamle klassikere men jeg har ingenting å skrive
om. Ingenting. Ingen morsom historie eller vittig
skildring av verdensbildet slik jeg ser det, ingen... Nei,
ingenting. Jeg kunne jo selvsagt bare lagt ut tegningene
og latt det være med det, men jeg vet jo at dere også vil
lese litt i tillegg. Lese litt og klatre inn i det forvirrende,
lettere forstyrrede men dog, så underholdende mentale
skjulestedet jeg kaller mitt hjem. Jeg vil jo gi dere full
pakke, og når jeg da plutselig kun sitter igjen med et
tomt innlegg med kun et par usle blyantstreker uten
noe ved siden av så føler jeg det er litt dårlig gjort. Der
sitter dere og venter på å bli underholdt, også får dere
bare 50%. Nei, det går ikke. Jeg vil jo ikke ha ansvar for
hva dere kan finne på å gjøre uten mitt etterlengtede
bidrag til å gjøre nettop DIN dag så mye bedre som den
blir ved hjelp av mitt nærvær, være seg fysisk eller bare
ved hjelp av denne bloggen. For jeg vet jo at jeg er grunnen
til at dere står opp hver morgen. Og jeg føler meg beæret.
Det må jeg si. Men jeg lover å ikke bli blærete selv om jeg
vet det. Jeg skal late som ingenting. Lover.
Her er tegningene, først den nye:
Også noen litt eldre tegninger.
8 år gamle faktisk, fra 2002.
Ja, jeg var faktisk litt flinkere før enn jeg er nå. Men
det er fordi jeg egentlig ikke tegner like mye nå som
jeg gjorde, og det er det jeg jobber med å få fikset på
nå ikke sant. Sånn at jeg kan ta over alt. Alt.
-Mr.J
Jeg har en flunkende, splitter, glinsende ny tegning
til dere, en tegneseriestripe tilogmed sammen med
noen gamle klassikere men jeg har ingenting å skrive
om. Ingenting. Ingen morsom historie eller vittig
skildring av verdensbildet slik jeg ser det, ingen... Nei,
ingenting. Jeg kunne jo selvsagt bare lagt ut tegningene
og latt det være med det, men jeg vet jo at dere også vil
lese litt i tillegg. Lese litt og klatre inn i det forvirrende,
lettere forstyrrede men dog, så underholdende mentale
skjulestedet jeg kaller mitt hjem. Jeg vil jo gi dere full
pakke, og når jeg da plutselig kun sitter igjen med et
tomt innlegg med kun et par usle blyantstreker uten
noe ved siden av så føler jeg det er litt dårlig gjort. Der
sitter dere og venter på å bli underholdt, også får dere
bare 50%. Nei, det går ikke. Jeg vil jo ikke ha ansvar for
hva dere kan finne på å gjøre uten mitt etterlengtede
bidrag til å gjøre nettop DIN dag så mye bedre som den
blir ved hjelp av mitt nærvær, være seg fysisk eller bare
ved hjelp av denne bloggen. For jeg vet jo at jeg er grunnen
til at dere står opp hver morgen. Og jeg føler meg beæret.
Det må jeg si. Men jeg lover å ikke bli blærete selv om jeg
vet det. Jeg skal late som ingenting. Lover.
Her er tegningene, først den nye:
Også noen litt eldre tegninger.
8 år gamle faktisk, fra 2002.
Ja, jeg var faktisk litt flinkere før enn jeg er nå. Men
det er fordi jeg egentlig ikke tegner like mye nå som
jeg gjorde, og det er det jeg jobber med å få fikset på
nå ikke sant. Sånn at jeg kan ta over alt. Alt.
-Mr.J
tirsdag 9. mars 2010
Herlige meg!
Heisann på sveisan!
Da er en ny uke på oss som en ambolt bindt fast til en
dykker og i den anledning gir jeg dere herved TO tegninger!
"GISP! Er det sant?"
Det var dere nå ikke sant. Det skulle bare mangle.
Det er ikke lett å fø dere på disse plumbumske
genialitetene skal dere vite. Mang en dag har jeg
grått meg selv i søvn med opprevne hender etter
selvpåførte papirkutt på håndleddene i ren angst
etter å måtte gå en eneste dag uten å legge ut en
tegning til dere. For jeg vet jo hvor viktig det her
er for dere og det er nettopp derfor jeg blir så fra
meg når dette ikke går som planlagt. Det skjønner
dere sikkert? Kjenner dere kjærligheten? Det vet
jeg dere gjør. Her er tegningene:
Også kan jeg melde om at jeg har begynt å gå rundt
med en slik en liten bok jeg kan tegne små skisser i
når de dukker opp i stedet for at de blir glemt og aldri
får andre enn meg til å gi fra meg et etterlengtet lite
fnis i hverdagens stadige tjas og mas. En god latter
forlenger livet sier de jo, de i gjengen. Så litt fnising
nå og da må jo være godt for noe det og! Eller hva
sier dere? Så for å feire at jeg gir dere enda større
sjanse for mental oppgledning og at deres altomfattende
beundring vokser seg ennå større tenkte jeg at jeg
i tillegg til de to fabelaktige tegningene dere allerede
har fått skulle gi dere to av skissene jeg har tegnet i dag!
"Herregud! Enda mer!? Jeg kjenner varmen bre seg i hele
kroppen som en god slurk med varm kakao i vinterkulden!
Tar ikke denne herligheten slutt så kommer jeg til å smile
til jeg brekker meg!"
Det var dere nå, ikke sant. Dere føler kjærligheten jeg gir
dere og sender den ut til meg i form av positiv energi. Og
den energien tar jeg inn, ikke sant. Også bruker jeg den
energien på å forme idéer til tegninger så jeg kan gi den
kjærligheten mer føde og rom til å spire. Så til slutt har
et lite frø av omtanke blitt et tre. Et stort tre. Et tre av
hengivenhet med greiner av kjærlighet og blader av
elskov. Alt i en hage skapt av nybadet, ren, parfymert
tilbedelse. Tilbedelse av meg. Her kommer skissene.
Nyt dem. Elsk dem. Føl dem. Føl meg. Føl deg. Føl deg
føle meg føle deg elske meg. Så ses vi igjen snart.
-Mr.J
Da er en ny uke på oss som en ambolt bindt fast til en
dykker og i den anledning gir jeg dere herved TO tegninger!
"GISP! Er det sant?"
Det var dere nå ikke sant. Det skulle bare mangle.
Det er ikke lett å fø dere på disse plumbumske
genialitetene skal dere vite. Mang en dag har jeg
grått meg selv i søvn med opprevne hender etter
selvpåførte papirkutt på håndleddene i ren angst
etter å måtte gå en eneste dag uten å legge ut en
tegning til dere. For jeg vet jo hvor viktig det her
er for dere og det er nettopp derfor jeg blir så fra
meg når dette ikke går som planlagt. Det skjønner
dere sikkert? Kjenner dere kjærligheten? Det vet
jeg dere gjør. Her er tegningene:
Også kan jeg melde om at jeg har begynt å gå rundt
med en slik en liten bok jeg kan tegne små skisser i
når de dukker opp i stedet for at de blir glemt og aldri
får andre enn meg til å gi fra meg et etterlengtet lite
fnis i hverdagens stadige tjas og mas. En god latter
forlenger livet sier de jo, de i gjengen. Så litt fnising
nå og da må jo være godt for noe det og! Eller hva
sier dere? Så for å feire at jeg gir dere enda større
sjanse for mental oppgledning og at deres altomfattende
beundring vokser seg ennå større tenkte jeg at jeg
i tillegg til de to fabelaktige tegningene dere allerede
har fått skulle gi dere to av skissene jeg har tegnet i dag!
"Herregud! Enda mer!? Jeg kjenner varmen bre seg i hele
kroppen som en god slurk med varm kakao i vinterkulden!
Tar ikke denne herligheten slutt så kommer jeg til å smile
til jeg brekker meg!"
Det var dere nå, ikke sant. Dere føler kjærligheten jeg gir
dere og sender den ut til meg i form av positiv energi. Og
den energien tar jeg inn, ikke sant. Også bruker jeg den
energien på å forme idéer til tegninger så jeg kan gi den
kjærligheten mer føde og rom til å spire. Så til slutt har
et lite frø av omtanke blitt et tre. Et stort tre. Et tre av
hengivenhet med greiner av kjærlighet og blader av
elskov. Alt i en hage skapt av nybadet, ren, parfymert
tilbedelse. Tilbedelse av meg. Her kommer skissene.
Nyt dem. Elsk dem. Føl dem. Føl meg. Føl deg. Føl deg
føle meg føle deg elske meg. Så ses vi igjen snart.
-Mr.J
onsdag 3. mars 2010
XXIII
Heisann på dere mine herligste.
Da jeg skulle installere programvaren til den nye scanneren
min hadde jeg jaggu ikke fått med meg riktig cd! Plutselig
satt jeg med valget om enten tysk, italiensk eller nederlandsk
språk. Greit at jeg er den aller helligste, den omnipotenteste
av de omnipotente (omnipotent = allmektig, har ingenting
med noe seksuelt å gjøre din gisse), kremen av kremen
i kakaoen og selve limet i verdensidentiteten slik vi kjenner
den men særlig verdensvant er jeg ikke. Jeg kan norsk og
engelsk men det stopper vel der. Ikke at jeg ikke er glad i
å reise, det er bare noe jeg aldri får tatt meg råd til siden
jeg er opptatt med å opprettholde min status som boms.
Forresten så er jeg ikke så glad i å fly. Har gjort det en
gang og det gikk jo kjempefint. Men det er så jævla høyt
og man har jo en forholdsvis sunn skepsis til å være steder
hvor, hvis man bestemmer seg for å ta den raskeste turen
ned, vil ende opp med at man ser ut som som et rekordforsøk
i å lage verdens største porsjon med gryterett. Poenget mitt
er at jeg ikke får scanna tegninger til dere. Men! Jeg tar i
bruk den gamle metoden ved å ta bilder med telefonen og
så legge dem ut her. Så da er det jo ikke noe stress likevel!
JAA!! JIPPI!! og HURRA!!! sier dere nå, ikke sant? Selvfølgelig
gjør dere det. Her er hvertfall en helt ny tegning til dere!
Kanskje den tørreste hittil.
Ny sånn avstemningsgreie har dere fått og. Så kan dere
stemme over hva dere syns om det som kanskje er det
viktigste temaet i dagens samfunn. Hvertfall en sak jeg
virkelig brenner for, det skal jeg love dere! Neste tegning
kommer veldig snart. Så snart at det egentlig nesten er
nå, bare ikke helt. Men nesten. Veldig nesten. Nesten.
Kanskje. Vi får se.
-Mr.J
Da jeg skulle installere programvaren til den nye scanneren
min hadde jeg jaggu ikke fått med meg riktig cd! Plutselig
satt jeg med valget om enten tysk, italiensk eller nederlandsk
språk. Greit at jeg er den aller helligste, den omnipotenteste
av de omnipotente (omnipotent = allmektig, har ingenting
med noe seksuelt å gjøre din gisse), kremen av kremen
i kakaoen og selve limet i verdensidentiteten slik vi kjenner
den men særlig verdensvant er jeg ikke. Jeg kan norsk og
engelsk men det stopper vel der. Ikke at jeg ikke er glad i
å reise, det er bare noe jeg aldri får tatt meg råd til siden
jeg er opptatt med å opprettholde min status som boms.
Forresten så er jeg ikke så glad i å fly. Har gjort det en
gang og det gikk jo kjempefint. Men det er så jævla høyt
og man har jo en forholdsvis sunn skepsis til å være steder
hvor, hvis man bestemmer seg for å ta den raskeste turen
ned, vil ende opp med at man ser ut som som et rekordforsøk
i å lage verdens største porsjon med gryterett. Poenget mitt
er at jeg ikke får scanna tegninger til dere. Men! Jeg tar i
bruk den gamle metoden ved å ta bilder med telefonen og
så legge dem ut her. Så da er det jo ikke noe stress likevel!
JAA!! JIPPI!! og HURRA!!! sier dere nå, ikke sant? Selvfølgelig
gjør dere det. Her er hvertfall en helt ny tegning til dere!
Kanskje den tørreste hittil.
Ny sånn avstemningsgreie har dere fått og. Så kan dere
stemme over hva dere syns om det som kanskje er det
viktigste temaet i dagens samfunn. Hvertfall en sak jeg
virkelig brenner for, det skal jeg love dere! Neste tegning
kommer veldig snart. Så snart at det egentlig nesten er
nå, bare ikke helt. Men nesten. Veldig nesten. Nesten.
Kanskje. Vi får se.
-Mr.J
torsdag 4. februar 2010
Fnaskelip um Noguhim
Nei, nå har det gått lang tid igjen sukkerduene mine!
Jeg beklager på det sterkeste. Jeg setter meg ned på
knærne, sleiker støv og smuss og flekker og slikt fra
skoene eller støvlene deres. Tøflene og hvis det er det
dere foretrekker å bruke. Noen av dere bruker sikkert
tøfler. Men hvis noen av dere bruker crocs må dere
hjem og skifte, for enkelte ting nekter jeg å sleike på.
Ærlig talt.
Nye tegninger er på vei. Det er bare så mye arbeid
som skal til. Jeg må først koble til scanneren OG
scanne tegninger. Du aner ikke. Men alt for dere
mine nydelige blomstestilker!
Av andre ting som har skjedd den siste tiden så kan
jeg fortelle at jeg nå spiller bass i band. Jaggu!
Voluspaa er navnet på gjengen og vi spiller såkalt
Norsk nasjonalromantisk svart-metall. Så vet du
det. Vi, jeg sier vi men egentlig blir det de, har nylig
spilt inn vårt første album, Åsa, som slippes gjennom
plateselskapet Aurora Australis Records og vi har
nettopp holdt releasekonsert på Alfred hvor vi spilte
med Oak fra et sted i Norge og Fortid fra Island/Oslo.
Takk til Fortid for en herlig fyllekule etter konserten!
Kan legge utklipp fra konserten senere. Så har dere noe
å glede dere til der også. Det jeg kan legge ut nå er et
klipp tatt fra en tidligere konsert fra Glassheim som
ligger på Jevnaker. Sangen heter Hymne og den er
ganske så beintøff som dere snart vil høre.
Så her er klippet:
Fett, hva? Faen, noen ganger så er dere så heldige at jeg
nesten kaster opp. Det burde egentlig dere også gjøre.
Men litt minus i alt plusset må man ha. Det gjør seg.
Vi skal forsåvidt også spille i Fredrikstad den 12
februar på åpningskvelden til den nye Helheim bar
og scene som åpnes i 3 etasje i Hawkbygget. Jeg aner
egentlig ikke hvor det er, men det er sikkert noen
der ute som tenker "Aaaahh, der ja" når de leser
det og det er for nettopp dere jeg skrev hvor det
var. Se, der var dere heldige igjen. Jeg tenker på
alle vet du, snill og herlig som jeg er. Fy fader.
Så dit kan dere komme ikke sant. 100kr inngang
men vi er ett av tre band som spiller så det er jo
et skikkelig røverkjøp av dimensjoner vil nå jeg
påstå. Og det gjorde jeg nettopp. Et av de andre
banda som spiller den kvelden er Astoroth fra
Oslo. Det tredje bandet avlyste og det letes for
øyeblikket etter et nytt.
Her er noen bilder fra konserten vår på Alfred:
Noen av bildene er tatt av Caroline, noen er tatt
av ei jeg ikke aner hva heter og noen er tatt av
noen helt andre igjen. Så sånn er det.
Så sånn for å avslutte det hele her nå:
Jeg - Tøff
Du - Heldig
Voluspaa - Spiller
Åsa - Må kjøpes
Her er linker til alt jeg har skrevet om:
Voluspaa hjemmeside
Voluspaa facebook side
Aurora Australis Records hjemmeside
Helheim Bar og Scene facebook side
Astaroth myspace
Oak myspace
Fortid myspace
Caroline blogg
Caroline fotoskryteside
Se der igjen! Nok en gang blir dere svøpt
inn i heldighetens berusende favn. Her får
dere alt servert på et glassbelagt sølvfat av
papp og alt dere trenger å gjøre er å nyte.
Så... Nyt. Nyter du? NYT!
Vel! Da tror jeg at jeg tar kvelden.
Et forholdsvis sakelig innlegg denne gangen
men det må til det og. Men hvis du syns det
ble for mye av det gode så kan jeg jo avslutte
med å si: Filterkuse. God natt.
-Mr.J
Abonner på:
Innlegg (Atom)