Fett uten kjøtt.

Vi har et lite problem her mine søte.

Jeg har en flunkende, splitter, glinsende ny tegning
til dere, en tegneseriestripe tilogmed sammen med
noen gamle klassikere men jeg har ingenting å skrive
om. Ingenting. Ingen morsom historie eller vittig
skildring av verdensbildet slik jeg ser det, ingen... Nei,
ingenting. Jeg kunne jo selvsagt bare lagt ut tegningene
og latt det være med det, men jeg vet jo at dere også vil
lese litt i tillegg. Lese litt og klatre inn i det forvirrende,
lettere forstyrrede men dog, så underholdende mentale
skjulestedet jeg kaller mitt hjem. Jeg vil jo gi dere full
pakke, og når jeg da plutselig kun sitter igjen med et
tomt innlegg med kun et par usle blyantstreker uten
noe ved siden av så føler jeg det er litt dårlig gjort. Der
sitter dere og venter på å bli underholdt, også får dere
bare 50%. Nei, det går ikke. Jeg vil jo ikke ha ansvar for
hva dere kan finne på å gjøre uten mitt etterlengtede
bidrag til å gjøre nettop DIN dag så mye bedre som den
blir ved hjelp av mitt nærvær, være seg fysisk eller bare
ved hjelp av denne bloggen. For jeg vet jo at jeg er grunnen
til at dere står opp hver morgen. Og jeg føler meg beæret.
Det må jeg si. Men jeg lover å ikke bli blærete selv om jeg
vet det. Jeg skal late som ingenting. Lover.

Her er tegningene, først den nye:



Også noen litt eldre tegninger.
8 år gamle faktisk, fra 2002.







Ja, jeg var faktisk litt flinkere før enn jeg er nå. Men
det er fordi jeg egentlig ikke tegner like mye nå som
jeg gjorde, og det er det jeg jobber med å få fikset på
nå ikke sant. Sånn at jeg kan ta over alt. Alt.

-Mr.J